Følelser og uttrykk - Del 2

• Ideassosiasjon: Del to av romanen er bygget opp av den navnløse hovedpersonens bevissthetsstrøm. Han får konstant assosiasjoner og assosiasjonsrekker.
• Sultetid: i del to av romanen går inn i en sulteperiode. Dette tvinger han til igjen å prøve å være kreativ, men hovedpersonen sliter med inspirasjonen.
• Kuboa: I ett forsøk på å være kreativ, finner hovedpersonen på sitt eget ord, og grubler på hva det skal bety.
• Treflis: Når sulten etter hvert begynner å gnage som verst, finner hovedpersonen en treflis å tygge på. Han er veldig fornøyd med dette, og angrer på at han ikke har kommet på denne ideen før.
• Navnløs: Også i del to av romanen er det ett poeng at hovedpersonen er navnløs. Samtidig blir vi verken kjent med hans fortid eller familie, og dette er en kontrast til at leseren hele tiden blir servert hovedpersonens innerste tanker og følelser.
• Journalist. Hovedpersonen drømmer fortsatt om å bli forfatter eller journalist, og han bruker dagene på å jakte etter inspirasjon.

 bildet er hentet fra <http://www.flickr.com/photos/36404012@N06/3489601955/in/photolist-6jn85X-5f3tBb-3kdHNa-bDqGit-anAyza-4Qok1E-8BH6g9-bqfhA2-cqor2L-7g9YLt-a9eXhE-dymRd8-CNWEz-dQhQLw-dHxRVy-caAqEC-6VDGSD-33Fqtm-bgqLkV-cKxi5d-9LQRWL-c9CCqJ-bsrn55-dgUzYk-ijLn35-dgUAEG-bD3Gjv-dgvJwR-Comeb-ComSV-Con8z-88E7hX-bzpYE8-crSQBQ-dhdCJa-r4nup-dETaHJ-bsWdYE-77DLHA-68fUkQ-66CTCR-6GNyWo-bSEL9z-bNjZQT-6bCwTw-5X7pEF-5RoG7V-6jAwxq-bFedg2-77pzc1-4JXv4L>

Bildet er hentet fra: http://www.flickr.com/photos/skb1963/1530208905/in/photolist-6jn85X-5f3tBb-3kdHNa-bDqGit-anAyza-4Qok1E-8BH6g9-bqfhA2-cqor2L-7g9YLt-a9eXhE-dymRd8-CNWEz-dQhQLw-dHxRVy-caAqEC-6VDGSD-33Fqtm-bgqLkV-cKxi5d-9LQRWL-c9CCqJ-bsrn55-dgUzYk-ijLn35-dgUAEG-bD3Gjv-dgvJwR-Comeb-ComSV-Con8z-88E7hX-bzpYE8-crSQBQ-dhdCJa-r4nup-dETaHJ-bsWdYE-77DLHA-68fUkQ-66CTCR-6GNyWo-bSEL9z-bNjZQT-6bCwTw-5X7pEF-5RoG7V-6jAwxq-bFedg2-77pzc1-4JXv4L/

Spørsmål og sammendrag del 2

1. Hvorfor tror dere jeg-personen insisterer på at klokken er ti og ikke to som mannen sier?

2. Hvorfor tror dere hovedpersonen lyver om navnet sitt til politiet? 

3. I cellen finner hovedpersonen opp et nytt ord, kuboå. Hvordan kan vi si at kuboå og oppholdet i cellen er typisk for modernismen?

4. Hvorfor blir hovedpersonen så glad når stallgutten spør han om å få låne penger selv om han ikke har pengene? (hadde tenkt til å spørre om penger selv, mistet ikke æren)

5. Hvem er det hovedpersonen kaller en "noksagt" (tufs)?

6. Hvorfor tror dere jeg-personen ble så fortvilt da han ikke hadde penger til den lille piken?

7. Hvorfor tror dere bevissthetsstrøm eller "stream of consciousness" er brukt, og hva gjør det med stemningen og fortellermåten i boka?

8. Hvilken fortellermåte er brukt i boka?

9. Hva var det hovedpersonen ville prøve å pante som et siste forsøk?

10. Hvem er det hovedpersonen får hjelp av?

Sammendrag: 

I denne delen av romanen møter vi en mer desperat jeg-person enn tidligere. Hovedpersonen sover på en celle for å slippe å sove utendørs, der sulten og psyken tar overhånd. På cellen ser vi klart en bevissthetsstrøm der alt som sies er uten sammenheng og logikk. Dette er et typisk trekk for modernismen. Alt som dukker opp i jeg-personens hode blir sagt, deriblant et nytt ord hovedpersonen har funnet på; kuboå. Senere i romanen har hovedpersonen nærmest gitt opp alt håp om å leve, og orker ikke å streve for å overleve. Samtidig som personen sier dette begynner han å tenke på mulige ting han kan pantsette for å få råd til et måltid. Blant annet knapper og tepper er gjenstander hovedpersonen prøver å pantsette uten hell. Vi kan derfor si at romanen har fått et mer desperat uttrykk enn det den hadde i den første delen, og det ulogiske sinnet til hovedpersonen tar mer og mer overhånd.

I den andre delen ser vi også æren hovedpersonen bærer på. Vi kan finne mange eksempler på dette. Da hovedpersonen kommer til politistasjonen lyver vedkommende om navn og arbeid, og sier at han er nødt til å tilbringe kvelden i cellen på grunn av glemte nøkler etter en kveld på byen. Jeg-personen klarer altså ikke å innrømme hans egentlige situasjon, i frykt for å bli stemplet og sett ned på. Når han kommer "hjem" dagen etter oppholdet i cellen har hovedpersonen tenkt til å spørre stallgutten om å få låne noen kroner. Før hovedpersonen rekker å spørre, spør stallgutten jeg-personen om han kan få låne litt penger av han. Hovedpersonen tenker etterpå på hvor glad han er for at stallgutten spurte før han, fordi han da ikke mistet sin ære. Han ler nesten av stallgutten og hvor desperat han virket. En annen episode i denne delen som også kan handle om hovedpersonens skam og ære, er da en liten pike spør om penger. Jeg-personen blir fortvilt over å ikke kunne gi noe til denne piken, og han skjønner at jenta forstår at han ikke har noe å gi henne uansett hvor  mange ganger han sier at han skal komme tilbake med noen kroner. I denne delen har vi altså sett hvor opptatt og redd hovedpersonen er  av å bli stemplet som fattig eller desperat. Han mener at ved å spørre om penger, selv når vedkommende skylder han penger, viser det svakhet og han kan tape ansikt. 

Følelser og uttrykk - del 1

Ord og bilde

I første delen av Sult var det ikke så mange ord vi ikke forstod. Men her er noen ord som kan være vanskelig å forstå.

Skilling - Skilling er et annet ord for et pengestykke. Dette ordet blir brukt mye, i og med at hovedpersonen gir og tar i mot "skillinger" gjennom nesten hele handlingen. Jeg-personen er stadig på jakt etter noen "skillinger" for å overleve. 

Pantelåner - Pantelåneren er sentral i boken, og det er derfor viktig å vite hva det betyr. En pantelåner gir penger i bytte mot varer med verdi og tar det som pant. Dette var en mulighet for fattige å bytte eiendeler mot penger til for eksempel mat for å overleve.  Pantelånere var svært vanlig på slutten av 1800-tallet og utover starten av 1900-tallet. Bare i Oslo var det 11 pantelånskontorer i 1912. I Sult nevnes også ordet "onkel", som var et kallenavn på pantelånerne.

Nåtler - Ordet betyr å sy sammen noe. Dette brukes ofte når man syr og reparerer sko.

Stodderpande - Det var vanskelig å finne ut av hva dette ordet betydde. Til slutt fant jeg derimot ut at "stodder" kan bety to ting; enten noen man ikke synes noe om på grunn av at vedkommende har en nedlatende tone eller oppfører seg ubehagelig, eller en fattig person som vandrer. I boken brukes "stodderpande" når hovedpersonen gir penger til en stakkarslig, fattig mann. "Han la hodet helt tilbake mot muren og sperret munnen opp. Det arbeidet noe bak hans stodderpanne…" Ordet betyr derfor noe som, fattigmannspanne. 

Jeg har også valgt noen bilder som jeg mener illustrerer den første delen av boken. Bildene er funnet på Flickr Creative Commons.   

Spørsmål og sammendrag del 1

Hvorfor solgte mannen vesten sin hos pantelåneren?  For å kunne gi penger til en fattig mann, og så kjøpte han mat for resten av pengene.

2: Hva glemte han i vesten, og hvorfor var det så viktig for han å få denne gjenstanden tilbake? En blyant, litt usikkerhet rundt hvorfor den var så viktig.

3: Hva lever hovedpersonen av? Han lever av å selge tekster til avisen.

4: På hvilken måte kan man si at hovedpersonen oppfører seg dobbeltmoralsk? Han skal hele tiden være snill, men han er også en skikkelig drittunge.

5: Hvordan kommer det modernistiske ønsket om å problematisere hva virkelighet er i denne boken, og "hvem" sin virkelighet er det vi møter? Virkeligheten til hovedpersonen

6: Hvilket modernistisk trekk er mest opplagt i denne boken? Bevissthetens tilfeldige tankestrøm.

7: Hvordan er bostedssituasjonen for vår kjære hovedperson? Ustabil, han ble kastet ut av leiligheten, men han drar tilbake dit og sover der noen ganger. Han sover litt ute i skogen.

8: Hva er denne pakken han går rundt å bærer på? Det er et teppe. Han bærer på det fordi han en dag vil gi det tilbake til den rettmessige eieren.

9: I hvilken by utspiller handlingen seg? Kristiania

10: Hvorfor tror dere det er slik at når mannen får penger og mat å spise, så er det slutt med alle skriveforsøkene helt til han er blakk og sulten igjen? Når han har penger er han så fornøyd med seg selv at han tar pause fra skrivingen, tenker at alt går bra. Da han har brukt opp pengene må han skrive for å overleve, og han klarer dette bedre. "Nød lærer naken kvinne å spinne".

Sammendrag

Vi følger en mann som går ut i gatene. Der støter han på en gammel mann som går foran han, men som alltid går samme veien som personen vi følger. Til slutt konfronterer "jeget"  den gamle mannen, og den gamle mannen spør om litt penger til en melk. "Jeget" har ikke noe penger, men går til en panteselger og selger vesten sin. Han vender tilbake til den gamle mannen, gir han litt penger før han så går å kjøper frokost. Så ser han at han klarte å glemme sin gamle blyant i vesten. På veien til pantelåneren ser han to damer. Han begynner å gå etter de to, og bestemmer seg for å plage dem. Etter hvert bestemmer han seg for å følge dem hjem med øynene, og da de går inn i et hus steller han seg utenfor og venter. Den ene damen ser ut av vinduet, og han stirrer henne i øynene. Etter hvert går han rolig vekk, men har hele tiden lyst til å snu seg for å se om hun fortsatt følger han med blikket.

Han vandrer tilbake til pantelåneren, en snill mann som lar han få blyanten tilbake.

Han setter seg på en benk i parken, og tenker å skrive litt, men får det ikke til. Han ser en gammel mann som sitter med noe pakket inn i en avis, og han blir veldig interessert i hva det er som er pakket inn. Han setter seg ned ved den gamle mannen, og de begynner å prate. "Jeget" bestemmer seg for å lyve til denne gamle mannen, og finne på alt han sier. Etter hvert blir han irritert fordi den gamle mannen tror på alt han sier uten å være det minste kritisk, og det ender med at han skjeller ut den gamle mannen så han går vekk. Hjemme i leiligheten han leier har han fått brev om at han ikke har betalt leien, og må flytte ut. Han søker på en jobb hos kjøpmannen, før han setter seg til å skrive. Denne gangen renner ordene ned på papiret, og da han er ferdig bestemmer han seg for en pris på 10 kroner. Han leverer det hos bladet, men det var sekretæren som tar de imot, da redaktøren ikke er kommet enda. Senere på dagen kommer han tilbake til bladet for å se om redaktøren er der, og det er han. Men redaktøren har enda ikke rukket å lese gjennom teksten han har skrevet, og sier at han skal ta kontakt når han har lest det.

Usikker på hvor han skal sove denne natten banker han på hos en venn som skylder han en tjeneste, men der kan han ikke sove. Det ender med at han går ut i skogen og legger seg til å sove der. Dagen etter drar han til kjøpmannen for å høre om han fikk jobben, men det gjorde han ikke. Natten etter vet han heller ikke hvor han skal gjøre av seg. I skogen vil han ikke sove igjen, og han går til den gamle leiligheten han leide, i håp om at ingen andre hadde flyttet inn enda. Der inne ligger det et brev til han, fra redaktøren. 10 kroner skulle han få for teksten, og han blir fra seg av glede. 

Analyse av en sulten livsstil

Den første delen av romanen Sult av Knut Hamsun forteller om en ung, sultende forfatter i Kristiania. Allerede i den første delen ser man virkemidler som gjør  romanen modernistisk, en litterær strømning på 1900 tallet. Modernismen  oppsto som reaksjon på realismen og naturalismens objektive samfunnsskildring. På denne måten ble enkeltmenneskets tanker, psyke og følelser satt i fokus i modernismen, samtidig som det oppsto en fremtidspessimisme og dekadanse følelse. Jeg skal se etter modernistiske kjennetegn i romanen ved å se på fortellerstil og motiv.

Fortellermåten i Sult er subjektiv, og fortellerstilen bærer tydelig preg av bevissthetens tilfeldige tankestrøm. Dette gjør at alle tilfeldige tanker som dukker opp hos hovedpersonen er med, og har en sentral plass i handlingen. Disse virkemidlene  gjør at virkelighetsoppfatningen i romanen svært subjektiv, med andre ord ser leseren verden gjennom hovedpersonens øyene og får presentert hans tolkninger av virkeligheten. Samtidig  gjør tankestrømmen at vi får et klart innblikk i hovedpersonens psyke og følelser. På denne måten bidrar fortellerstilen til å gjøre romanen modernistisk, og er et klart brudd med realismen og naturalismens objektive miljøskildringer.

Også motivet; en ung, sulten forfatters liv i Kristiania, er svært modernistisk. Her skildres et moderne byliv, der folk er overlatt mer til seg selv. I den første delen av Sult får en inntrykk at hovedpersonen ikke har det så lett i den nye situasjonen, da han verken greier å betale husleie eller kjøpe mat. På denne måten viser romanen dekadanse; at enkeltmenneskets økende selvstendighet i storbyer, har ført til fremmedfølelse og ensomhet. Dette igjen har vært en negativ utvikling både for individ og samfunn. I kontrast til dette ser fortsatt hovedpersonen i romanen lyst på livet, som er ett brudd med modernismens karakteristiske fremtidspessimisme. Samtidig er det fortsatt tidlig i romanen, og en kan spekulere om hovedpersonens optimismen vil raske proporsjonalt med vekten.

Ved å se på fortellerstil og motiv i første del av romanen Sult, har jeg sett flere paralleller  til modernismen,  og dermed brudd med realismen og naturalismen. Derfor konkluderer jeg med at virkemidlene motiv og fortellerstil bidrar til å gjøre Sult en modernistisk roman.