Spørsmål og sammendrag del 2

1. Hvorfor tror dere jeg-personen insisterer på at klokken er ti og ikke to som mannen sier?

2. Hvorfor tror dere hovedpersonen lyver om navnet sitt til politiet? 

3. I cellen finner hovedpersonen opp et nytt ord, kuboå. Hvordan kan vi si at kuboå og oppholdet i cellen er typisk for modernismen?

4. Hvorfor blir hovedpersonen så glad når stallgutten spør han om å få låne penger selv om han ikke har pengene? (hadde tenkt til å spørre om penger selv, mistet ikke æren)

5. Hvem er det hovedpersonen kaller en "noksagt" (tufs)?

6. Hvorfor tror dere jeg-personen ble så fortvilt da han ikke hadde penger til den lille piken?

7. Hvorfor tror dere bevissthetsstrøm eller "stream of consciousness" er brukt, og hva gjør det med stemningen og fortellermåten i boka?

8. Hvilken fortellermåte er brukt i boka?

9. Hva var det hovedpersonen ville prøve å pante som et siste forsøk?

10. Hvem er det hovedpersonen får hjelp av?

Sammendrag: 

I denne delen av romanen møter vi en mer desperat jeg-person enn tidligere. Hovedpersonen sover på en celle for å slippe å sove utendørs, der sulten og psyken tar overhånd. På cellen ser vi klart en bevissthetsstrøm der alt som sies er uten sammenheng og logikk. Dette er et typisk trekk for modernismen. Alt som dukker opp i jeg-personens hode blir sagt, deriblant et nytt ord hovedpersonen har funnet på; kuboå. Senere i romanen har hovedpersonen nærmest gitt opp alt håp om å leve, og orker ikke å streve for å overleve. Samtidig som personen sier dette begynner han å tenke på mulige ting han kan pantsette for å få råd til et måltid. Blant annet knapper og tepper er gjenstander hovedpersonen prøver å pantsette uten hell. Vi kan derfor si at romanen har fått et mer desperat uttrykk enn det den hadde i den første delen, og det ulogiske sinnet til hovedpersonen tar mer og mer overhånd.

I den andre delen ser vi også æren hovedpersonen bærer på. Vi kan finne mange eksempler på dette. Da hovedpersonen kommer til politistasjonen lyver vedkommende om navn og arbeid, og sier at han er nødt til å tilbringe kvelden i cellen på grunn av glemte nøkler etter en kveld på byen. Jeg-personen klarer altså ikke å innrømme hans egentlige situasjon, i frykt for å bli stemplet og sett ned på. Når han kommer "hjem" dagen etter oppholdet i cellen har hovedpersonen tenkt til å spørre stallgutten om å få låne noen kroner. Før hovedpersonen rekker å spørre, spør stallgutten jeg-personen om han kan få låne litt penger av han. Hovedpersonen tenker etterpå på hvor glad han er for at stallgutten spurte før han, fordi han da ikke mistet sin ære. Han ler nesten av stallgutten og hvor desperat han virket. En annen episode i denne delen som også kan handle om hovedpersonens skam og ære, er da en liten pike spør om penger. Jeg-personen blir fortvilt over å ikke kunne gi noe til denne piken, og han skjønner at jenta forstår at han ikke har noe å gi henne uansett hvor  mange ganger han sier at han skal komme tilbake med noen kroner. I denne delen har vi altså sett hvor opptatt og redd hovedpersonen er  av å bli stemplet som fattig eller desperat. Han mener at ved å spørre om penger, selv når vedkommende skylder han penger, viser det svakhet og han kan tape ansikt.