Sammendrag og spørsmål - Del 3

Den tredje delen av "Sult" er preget av hovedpersonens psykiske svingninger, tanke- og inntrykksstrøm. Samtidig måter han igjen kvinnen han kaller  Ylajali, som han tidligere har blitt avstandsforelsket i. De kommer på talefot, og etter hvert blir hovedpersonen med "Ylajali" hjem. Ylajali blir kjent med livssituasjonen til hovedpersonen og møtet blir mislykket, og karakterene møtes aldri igjen. Etter dette blir hovedpersonen stadig mer desperat og etter hvert svært syk. Til slutt gir han tapt, og tar hyre på en båt. På den måten avsluttes boken med at hovedpersonen forlater Kristiania, etter å ha fått uslitelige merker av den.

1. Kanskje han ønsker å beholde fremmedfølelsen og anonymiteten som oppstår i storbyer.

• I møtet mellom hovedpersonen og "Ylajali" får leseren vite at de presenterer som for hverandre, men får ikke lese hva de heter. Ha ville Hamsun oppnå med dette?

2. Hvorfor går det galt mellom hovedpersonen og "Ylajali"'

• Ylajali oppdager at de tilhører ulike sosiale lag, og får vite om både fattigdomsproblemene og hans psykiske sivninger. Dette blir for mye for forholdet.

3. Hvordan ender romanen?

• Han tar hyre på en båt, og reiser fra Kristiania.

4. Hvilket symbol finner vi i den siste scenen og hva forteller dette leseren?

• Han tar hyre på en båt. Båt og havn er klassiske symboler på avreise og avskjed, og kan peke på hvordan hovedpersonen tar farvel til sitt gamle liv og starter på nytt.

5. Hvile modernistiske kjennetegn finnes i den siste delen av romanen?

• Fokus på det ubeviste sjeleliv, og romanen bærer preg av hovedpersonens tankestrøm.

6. Hvorfor tar hovedpersonen hyre på en bår?

• Han er både syk og sulten, og skjønner omsider at han ikke kan leve av forfatter/ journalist evnene sine lengre.

7. På hvilken måte kommer handlingen fram i den siste delen?

• Hovedsakelig gjennom hovedpersonens tanker, bevisthetsstrøm og observasjoner. I tillegg er det innslag av dialog.

1.   Hvorfor er det vanskelig for leseren og skaffe seg et objektivt bildet at hovedpersonen? 

• Hele romanen er skrevet med hovedpersonens tanker og følelser i sentrum. Derfor bli vi aldri kjent med noen annen virkelighet enn den jeg-personen oppfatter, og leseren kan ikke lage ett objektivt bilde når alle opplysningene og sanseinntrykkene kommer fra jeg-personen.

9. Nevn en måte Hamsund gjennom Sult får frem fremmedfølelsen og individualiseringen i den moderne storbyen?

• Ingen av karakterene vi støter på tilhører noen gruppe eller familie. De er kun enkeltindivider, noe som skaper ett inntrykk  av at folk er alene.

10. Når ble romanen Sult utgitt, og hvorfor er den sentralt i Hamsunds forfatterskap?

• Romanen ble utgitt i 1890, og regnes som en av de første modernistiske romanene i verden. Samtidig ble dette Hamsund gjennombrudd, og ble starten på hans forfatterkarriere.

Del 3 - ord og bilde

Menageri: Omreisende samling av ville dyr, sirkus.
En jammerlig tilværelse: en sørgelig tilværelse.
Nederdrægtig: nederdrektig, simpel, sjofel.
Bankerot: Økonomisk sammenbrudd som innebærer at man er ute av stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser.

Alle bildene er funnet på Flickr creative commons, med bildedelingslisens.
Jeg mener at alle tre bildene passer veldig godt til del 3 av boken. Bildene kan skildre personens oppførsel og tanker om seg selv.

Del 2 - Etterforsker

Sult side 47-94.

Knut Hamsuns Sult viser klare sammenhenger til perioden den kan knyttes til, nemlig modernismen. Måten det skrives på og virkemidlene er enkle å kjenne igjen, og skiller seg ut som modernistiske. Det er vanskelig å peke på noen klar tematikk i Sult.

Sult handler om en mann som vandrer rundt i Oslos gater, og det er spesielt tankene til denne mannen hele boken går ut på. Dette er et typisk modernistisk trekk, der det ikke er ytre handlinger, men indre tilstander som beskrives. I Sult er det ikke et hovedfokus på hva denne mannen gjør og hvilke følger det får, fokuset er på hva mannen tenker der han vandrer rundt og gjør diverse ting. Man kan si at kronologien blir brutt opp. Fra å lese om en handling som skjer, kan vi plutselig være over i tankene til mannen, og da han er "ferdig med å tenke" er han ute på gaten og vandrer igjen.

Boken mangler både begynnelse og avrunding i tradisjonell forstand, det er jeg-personens tanker som er temaet i boken.

Det brukes noen spesielle litterære virkemidler i modernismen. I de indre tankereferatene vi leser oppløses ofte vanlige regler for setningsoppbygging, tegnsetting og ortografi. Setninger kan avbrytes halvveis, eller ordene er i "feil" rekkefølge i forhold til vanlige regler for setningsoppbygging. Et eksempel er dette lille utdraget: "Riktignok! avbrøt jeg mig selv: men han visste ikke bedre!" Her er det liten bokstav etter utropstegnet, og tanker og handling blandes i samme setning, uten å følge regler for setningsoppbygging. Boken gjengir alle slags springende og usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner som strømmer gjennom mannens bevissthet, og dette er typisk for modernismen.

Modernismen skilte seg klart fra den tradisjonelle romanen, og det gjør også Sult. Det er virkelig en modernistisk roman! Det tydeligste modernistiske trekket i romanen er fokuset på indre tilstander, og ikke ytre handlinger. Det er hva hovedpersonen tenker, ikke hva han eller andre gjør som er i fokus. Den modernistiske handlingen, mannens tanker,  skrives utenfor vanlige regler for setningsoppbygging, tegnsetting og ortografi. De modernistiske trekkene bygger opp hverandre, og det er kanskje nettopp dette som gjør at mange mener Sult er et mesterverk!

Del 3 - Etterforsker

Modernismen er et begrep som brukes om den kulturelle perioden på slutten av 1800-tallet. Alle tidligere tradisjoner knyttet til kultur skulle glemmes, og det skulle skapes noe helt nytt. Dette bærer Sult tydelig preg av.

I modernismen ble en helt ny måte å skrive på innført. Man ble også opptatt av å skrive om "det ubevisste sjeleliv". I Sult kan vi klart se dette allerede fra første side. Det er brukt en subjektiv fortellermåte, og vi ser derfor alt som skjer gjennom hovedpersonens øyne. Ikke bare er det en subjektiv fortellerstemme, men det er også brukt et virkemiddel som vi kaller bevissthetsstrøm. Det vil si at alle tanker jeg-personen tenker, tas med. Å lese boken er som å lese tankene til jeg-personen, og  irrelevante og små detaljer blir derfor tatt med. Med denne teknikken blir psyken og tankene til jeg-personen sentrale. På grunn av dette bærer ikke boken preg av en klar historie eller tematikk,  men heller en beskrivelse av sjelelivet til hovedpersonen. Jeg-personen er en fattig mann som er alene i Oslo. Vi følger hans tanker mens han vandrer rundt i Oslos gater, og prøver desperat å få seg noen penger til mat. Sulten, angsten og desperasjonen gjør at han til tider hallusinerer og gjør urasjonelle ting. Han får blant annet enn kusk til å kjøre han rundt i Oslo til ulike adresser, og leter etter en fiktiv person, herr Kierulf. Både dette og andre hendelser i boken får oss til å skjønne at den desperate situasjonen jeg-personen har havnet i, har ført til merkelig oppførsel og en personlighetsendring.

Fremmedfølelsen er også et mye brukt tema i modernismen. Jeg-personen vandrer  alene i Oslos gater og lengter etter menneskelig kontakt og føle en tilhørighet. Han møter derimot en kvinne han kaller Ylajali. Ylajali er snill og god mot jeg-personen, og vi kan se at han blir glad og lettet over å ha funnet et menneske han kan snakke og være sammen med. Det kan se ut som hovedpersonen får et annet syn på fremtiden enn det han har hatt tidligere. Jeg-personen har flere ganger sagt at døden hadde vært en god løsning på hans problemer. Når han møter Ylajali får han derimot en livsgnist, og ikke den samme fremtidspessimismen som tidligere. 

Som vi har sett inneholder Sult flere typiske trekk for modernismen. Deriblant subjektiv fortellermåte, bevissthetsstrøm, "det ubevisste sjeleliv" og fremmedfølelse. Vi kan derfor si at Sult er et typisk modernistisk verk.  

Følelser og uttrykk - Del 2

• Ideassosiasjon: Del to av romanen er bygget opp av den navnløse hovedpersonens bevissthetsstrøm. Han får konstant assosiasjoner og assosiasjonsrekker.
• Sultetid: i del to av romanen går inn i en sulteperiode. Dette tvinger han til igjen å prøve å være kreativ, men hovedpersonen sliter med inspirasjonen.
• Kuboa: I ett forsøk på å være kreativ, finner hovedpersonen på sitt eget ord, og grubler på hva det skal bety.
• Treflis: Når sulten etter hvert begynner å gnage som verst, finner hovedpersonen en treflis å tygge på. Han er veldig fornøyd med dette, og angrer på at han ikke har kommet på denne ideen før.
• Navnløs: Også i del to av romanen er det ett poeng at hovedpersonen er navnløs. Samtidig blir vi verken kjent med hans fortid eller familie, og dette er en kontrast til at leseren hele tiden blir servert hovedpersonens innerste tanker og følelser.
• Journalist. Hovedpersonen drømmer fortsatt om å bli forfatter eller journalist, og han bruker dagene på å jakte etter inspirasjon.

 bildet er hentet fra <http://www.flickr.com/photos/36404012@N06/3489601955/in/photolist-6jn85X-5f3tBb-3kdHNa-bDqGit-anAyza-4Qok1E-8BH6g9-bqfhA2-cqor2L-7g9YLt-a9eXhE-dymRd8-CNWEz-dQhQLw-dHxRVy-caAqEC-6VDGSD-33Fqtm-bgqLkV-cKxi5d-9LQRWL-c9CCqJ-bsrn55-dgUzYk-ijLn35-dgUAEG-bD3Gjv-dgvJwR-Comeb-ComSV-Con8z-88E7hX-bzpYE8-crSQBQ-dhdCJa-r4nup-dETaHJ-bsWdYE-77DLHA-68fUkQ-66CTCR-6GNyWo-bSEL9z-bNjZQT-6bCwTw-5X7pEF-5RoG7V-6jAwxq-bFedg2-77pzc1-4JXv4L>

Bildet er hentet fra: http://www.flickr.com/photos/skb1963/1530208905/in/photolist-6jn85X-5f3tBb-3kdHNa-bDqGit-anAyza-4Qok1E-8BH6g9-bqfhA2-cqor2L-7g9YLt-a9eXhE-dymRd8-CNWEz-dQhQLw-dHxRVy-caAqEC-6VDGSD-33Fqtm-bgqLkV-cKxi5d-9LQRWL-c9CCqJ-bsrn55-dgUzYk-ijLn35-dgUAEG-bD3Gjv-dgvJwR-Comeb-ComSV-Con8z-88E7hX-bzpYE8-crSQBQ-dhdCJa-r4nup-dETaHJ-bsWdYE-77DLHA-68fUkQ-66CTCR-6GNyWo-bSEL9z-bNjZQT-6bCwTw-5X7pEF-5RoG7V-6jAwxq-bFedg2-77pzc1-4JXv4L/

Spørsmål og sammendrag del 2

1. Hvorfor tror dere jeg-personen insisterer på at klokken er ti og ikke to som mannen sier?

2. Hvorfor tror dere hovedpersonen lyver om navnet sitt til politiet? 

3. I cellen finner hovedpersonen opp et nytt ord, kuboå. Hvordan kan vi si at kuboå og oppholdet i cellen er typisk for modernismen?

4. Hvorfor blir hovedpersonen så glad når stallgutten spør han om å få låne penger selv om han ikke har pengene? (hadde tenkt til å spørre om penger selv, mistet ikke æren)

5. Hvem er det hovedpersonen kaller en "noksagt" (tufs)?

6. Hvorfor tror dere jeg-personen ble så fortvilt da han ikke hadde penger til den lille piken?

7. Hvorfor tror dere bevissthetsstrøm eller "stream of consciousness" er brukt, og hva gjør det med stemningen og fortellermåten i boka?

8. Hvilken fortellermåte er brukt i boka?

9. Hva var det hovedpersonen ville prøve å pante som et siste forsøk?

10. Hvem er det hovedpersonen får hjelp av?

Sammendrag: 

I denne delen av romanen møter vi en mer desperat jeg-person enn tidligere. Hovedpersonen sover på en celle for å slippe å sove utendørs, der sulten og psyken tar overhånd. På cellen ser vi klart en bevissthetsstrøm der alt som sies er uten sammenheng og logikk. Dette er et typisk trekk for modernismen. Alt som dukker opp i jeg-personens hode blir sagt, deriblant et nytt ord hovedpersonen har funnet på; kuboå. Senere i romanen har hovedpersonen nærmest gitt opp alt håp om å leve, og orker ikke å streve for å overleve. Samtidig som personen sier dette begynner han å tenke på mulige ting han kan pantsette for å få råd til et måltid. Blant annet knapper og tepper er gjenstander hovedpersonen prøver å pantsette uten hell. Vi kan derfor si at romanen har fått et mer desperat uttrykk enn det den hadde i den første delen, og det ulogiske sinnet til hovedpersonen tar mer og mer overhånd.

I den andre delen ser vi også æren hovedpersonen bærer på. Vi kan finne mange eksempler på dette. Da hovedpersonen kommer til politistasjonen lyver vedkommende om navn og arbeid, og sier at han er nødt til å tilbringe kvelden i cellen på grunn av glemte nøkler etter en kveld på byen. Jeg-personen klarer altså ikke å innrømme hans egentlige situasjon, i frykt for å bli stemplet og sett ned på. Når han kommer "hjem" dagen etter oppholdet i cellen har hovedpersonen tenkt til å spørre stallgutten om å få låne noen kroner. Før hovedpersonen rekker å spørre, spør stallgutten jeg-personen om han kan få låne litt penger av han. Hovedpersonen tenker etterpå på hvor glad han er for at stallgutten spurte før han, fordi han da ikke mistet sin ære. Han ler nesten av stallgutten og hvor desperat han virket. En annen episode i denne delen som også kan handle om hovedpersonens skam og ære, er da en liten pike spør om penger. Jeg-personen blir fortvilt over å ikke kunne gi noe til denne piken, og han skjønner at jenta forstår at han ikke har noe å gi henne uansett hvor  mange ganger han sier at han skal komme tilbake med noen kroner. I denne delen har vi altså sett hvor opptatt og redd hovedpersonen er  av å bli stemplet som fattig eller desperat. Han mener at ved å spørre om penger, selv når vedkommende skylder han penger, viser det svakhet og han kan tape ansikt. 

Følelser og uttrykk - del 1

Ord og bilde

I første delen av Sult var det ikke så mange ord vi ikke forstod. Men her er noen ord som kan være vanskelig å forstå.

Skilling - Skilling er et annet ord for et pengestykke. Dette ordet blir brukt mye, i og med at hovedpersonen gir og tar i mot "skillinger" gjennom nesten hele handlingen. Jeg-personen er stadig på jakt etter noen "skillinger" for å overleve. 

Pantelåner - Pantelåneren er sentral i boken, og det er derfor viktig å vite hva det betyr. En pantelåner gir penger i bytte mot varer med verdi og tar det som pant. Dette var en mulighet for fattige å bytte eiendeler mot penger til for eksempel mat for å overleve.  Pantelånere var svært vanlig på slutten av 1800-tallet og utover starten av 1900-tallet. Bare i Oslo var det 11 pantelånskontorer i 1912. I Sult nevnes også ordet "onkel", som var et kallenavn på pantelånerne.

Nåtler - Ordet betyr å sy sammen noe. Dette brukes ofte når man syr og reparerer sko.

Stodderpande - Det var vanskelig å finne ut av hva dette ordet betydde. Til slutt fant jeg derimot ut at "stodder" kan bety to ting; enten noen man ikke synes noe om på grunn av at vedkommende har en nedlatende tone eller oppfører seg ubehagelig, eller en fattig person som vandrer. I boken brukes "stodderpande" når hovedpersonen gir penger til en stakkarslig, fattig mann. "Han la hodet helt tilbake mot muren og sperret munnen opp. Det arbeidet noe bak hans stodderpanne…" Ordet betyr derfor noe som, fattigmannspanne. 

Jeg har også valgt noen bilder som jeg mener illustrerer den første delen av boken. Bildene er funnet på Flickr Creative Commons.