Del 3 - Etterforsker

Modernismen er et begrep som brukes om den kulturelle perioden på slutten av 1800-tallet. Alle tidligere tradisjoner knyttet til kultur skulle glemmes, og det skulle skapes noe helt nytt. Dette bærer Sult tydelig preg av.

I modernismen ble en helt ny måte å skrive på innført. Man ble også opptatt av å skrive om "det ubevisste sjeleliv". I Sult kan vi klart se dette allerede fra første side. Det er brukt en subjektiv fortellermåte, og vi ser derfor alt som skjer gjennom hovedpersonens øyne. Ikke bare er det en subjektiv fortellerstemme, men det er også brukt et virkemiddel som vi kaller bevissthetsstrøm. Det vil si at alle tanker jeg-personen tenker, tas med. Å lese boken er som å lese tankene til jeg-personen, og  irrelevante og små detaljer blir derfor tatt med. Med denne teknikken blir psyken og tankene til jeg-personen sentrale. På grunn av dette bærer ikke boken preg av en klar historie eller tematikk,  men heller en beskrivelse av sjelelivet til hovedpersonen. Jeg-personen er en fattig mann som er alene i Oslo. Vi følger hans tanker mens han vandrer rundt i Oslos gater, og prøver desperat å få seg noen penger til mat. Sulten, angsten og desperasjonen gjør at han til tider hallusinerer og gjør urasjonelle ting. Han får blant annet enn kusk til å kjøre han rundt i Oslo til ulike adresser, og leter etter en fiktiv person, herr Kierulf. Både dette og andre hendelser i boken får oss til å skjønne at den desperate situasjonen jeg-personen har havnet i, har ført til merkelig oppførsel og en personlighetsendring.

Fremmedfølelsen er også et mye brukt tema i modernismen. Jeg-personen vandrer  alene i Oslos gater og lengter etter menneskelig kontakt og føle en tilhørighet. Han møter derimot en kvinne han kaller Ylajali. Ylajali er snill og god mot jeg-personen, og vi kan se at han blir glad og lettet over å ha funnet et menneske han kan snakke og være sammen med. Det kan se ut som hovedpersonen får et annet syn på fremtiden enn det han har hatt tidligere. Jeg-personen har flere ganger sagt at døden hadde vært en god løsning på hans problemer. Når han møter Ylajali får han derimot en livsgnist, og ikke den samme fremtidspessimismen som tidligere. 

Som vi har sett inneholder Sult flere typiske trekk for modernismen. Deriblant subjektiv fortellermåte, bevissthetsstrøm, "det ubevisste sjeleliv" og fremmedfølelse. Vi kan derfor si at Sult er et typisk modernistisk verk.